Denne artikkelen viser hvordan veiledere kan planlegge, gjennomføre og dokumentere observasjon i PIA.
Formålet er å gi en enkel, praksisnær metode for å se, støtte og utvikle kollegaers arbeid i tråd med målene i utviklingsløpet.

1) Hva er observasjon i PIA?

Observasjon betyr å se praksis i arbeidshverdagen, med mål om å forstå, støtte og fremme læring — ikke å vurdere prestasjon.
I PIA brukes observasjon som et formativt verktøy: den gir felles innsikt i hvordan praksis faktisk utføres, slik at utviklingssamtaler kan bygge på konkrete eksempler.

Prinsipp: Observasjon i PIA handler om læring, ikke kontroll.

2) Når brukes observasjon?

Observasjon inngår naturlig i flere deler av utviklingsløpet:

• Når veileder skal forstå utøverens nåværende praksis
• Når utøver ønsker tilbakemelding på hvordan ny praksis fungerer
• Når man vil måle progresjon i et mål eller en ferdighet over tid
• Når man skal dokumentere forbedring før godkjenning

Observasjon kan være planlagt (på et bestemt tidspunkt) eller løpende (gjennom arbeidshverdagen).

3) Planlegg observasjonen

Avklar rammene i forkant sammen med utøver:

1. Formål – Hva ønsker vi å lære mer om? (f.eks. kommunikasjon, struktur, samarbeid)
2. Tid og sted – Når og hvor skjer observasjonen?
3. Grad av deltakelse – Skal veilederen delta eller bare observere?
4. Fokusområde – Hvilke mål eller oppgaver i PIA skal vurderes?

Planlagt observasjon

• Skjer på en bestemt tid og situasjon (f.eks. morgenmøte, stell, undervisningsøkt).
• Gir mulighet til forberedelse og presis dokumentasjon.

Løpende observasjon

• Skjer over flere dager eller vakter.
• Gir bredere bilde av praksis, men mindre detaljert dokumentasjon.

4) Deltakende og ikke-deltakende observasjon

Type	Beskrivelse	Når passer det
Deltakende observasjon	Veileder jobber side om side med utøver, gir små kommentarer og støtte underveis.	Når trygghet og samspill allerede er etablert.
Ikke-deltakende observasjon	Veileder står utenfor situasjonen og observerer uten å gripe inn.	Når man ønsker objektive data eller skal vurdere helhetlig praksis.

Avklar alltid hvilken form dere bruker før observasjonen starter.

5) Gjennomfør observasjonen i PIA

1. Åpne riktig skjema for observasjon i utviklingsløpet.
2. Velg skala for hvert kjennetegn eller mål:
   • 1 – Bør trenes på
   • 2 – Kan litt
   • 3 – Middels
   • 4 – Mestring
   • 5 – Mestring på høyt nivå
     Skalaen brukes formativt for å se progresjon, ikke for å bedømme.
3. Beskriv praksis kort og konkret i tekstfeltet.
   • Bruk eksempler: «Utøver hilste systematisk på alle brukere» eller
     «Utøver ble avbrutt to ganger, men fullførte samtalen rolig.»
   • Noter både styrker og forbedringsområder.
4. Lagre observasjonen.
   Den blir synlig i utviklingsløpet og kan brukes i neste refleksjonssamtale.

Tips: Notér observasjonen rett etter situasjonen, mens inntrykket er ferskt.

6) Etter observasjonen

Refleksjon og dialog

• Del observasjonen med utøver i en trygg og åpen samtale.
• Utforsk sammen: Hva fungerte godt? Hva ønsker vi å utvikle videre?
• Bruk observasjonen som utgangspunkt for nye aktiviteter eller justeringer i planen.

Dokumentasjon og oppfølging

• Observasjonene danner grunnlag for progresjonsvurdering og godkjenning av ferdigheter.
• Nye observasjoner kan legges inn etter behov – PIA viser endring over tid.

7) Veiledende praksis for pilotprosjekter

Tema	Anbefaling
Varighet per observasjon	30–60 minutter (avhengig av situasjon)
Antall observasjoner per utviklingsløp	1–3 per mål
Oppfølgingstid	Refleksjonssamtale innen 1 uke etter observasjon
Ansvar	Veileder har ansvar for planlegging, utøver for refleksjon

Se også

• Starte og følge opp utviklingsløp i PIA – planlegging, mål og aktiviteter
• Gode råd for veiledning i PIA – tips til kommunikasjon og dialog
• Godkjenning av ferdigheter – hvordan ferdigheter dokumenteres og signeres