Denne artikkelen forklarer hvordan ferdigheter blir godkjent i PIA etter gjennomført utviklingsløp.
Formålet er å sikre en felles forståelse for hvordan godkjenning dokumenterer progresjon og læring – uten å bli en prestasjonsvurdering
1) Hva betyr “godkjenning” i PIA?
Godkjenning i PIA handler om å bekrefte læring som faktisk har skjedd.
Når utøver og veileder sammen vurderer at et mål eller en ferdighet er oppnådd, signeres dette digitalt som et dokumentert læringsutfall.
Målet er ikke å bestå, men å vise at utvikling er gjennomført og forstått.
Godkjenningen fungerer både som synlig læringsprogresjon for utøver og som dokumentert kompetanse for virksomheten.
2) Når gjennomføres godkjenning?
Godkjenning skjer vanligvis mot slutten av et utviklingsløp –
etter at utøver og veileder har:
- Reflektert over praksis
- Gjennomført observasjon(er)
- Trenet på aktiviteter og dokumentert progresjon
Men godkjenning kan også brukes underveis, for å markere at et delmål eller en ferdighet er oppnådd.
3) Hvem kan godkjenne ferdigheter?
PIA følger prinsippet om dobbel sign-off:
| Rolle | Ansvar |
|---|---|
| Utøver | Reflekterer over egen praksis og bekrefter oppnådd læring. |
| Veileder | Observerer praksis og bekrefter at ferdigheten er synlig i arbeidshverdagen. |
Begge må bekrefte før ferdigheten får status Godkjent i PIA.
Denne totrinnsprosessen skaper tillit, kvalitet og felles eierskap til læringen.
4) Hvordan fungerer godkjenning i PIA (trinn for trinn)
- Åpne utviklingsløpet du ønsker å avslutte.
- Naviger til fanen Ferdigheter eller Godkjenning.
- Se oversikt over mål/oppgaver som inngår i løpet.
- Klikk på ønsket ferdighet → åpne vurderingsvisning.
- Utøver fyller ut egen refleksjon og sender til veileder.
- Veileder vurderer og markerer ferdigheten som Godkjent.
- Ferdigheten får et digitalt merke (✔) for både utøver og veileder.
- Godkjenningen blir automatisk arkivert i utøvers ferdighetsprofil.
5) Prinsipper for rettferdig godkjenning
Godkjenning skal være formativ, faglig og gjennomsiktig.
| Prinsipp | Forklaring |
|---|---|
| Læringsorientert | Godkjenning skal bekrefte læring, ikke måle ytelse. |
| Dialogbasert | Avgjørelsen tas i samtale, ikke ensidig. |
| Kontekstuell | Ferdigheten vurderes i reell arbeidssituasjon. |
| Dokumentert | Beskrivelsen av praksis lagres sammen med dato og rolle. |
Husk: En godkjenning uten refleksjon mister sin læringsverdi. Sørg for at begge har beskrevet utviklingen kort.
6) Eksempler på hva som kan godkjennes
| Type ferdighet | Eksempel | Kjennetegn |
|---|---|---|
| Faglig | “Utfører dokumentasjon etter prosedyre.” | Presisjon, rutine, forståelse av standard. |
| Relasjonell | “Skaper trygghet i pasientsamtaler.” | Kommunikasjon, empati, oppfølging. |
| Organisatorisk | “Prioriterer oppgaver selvstendig.” | Struktur, samhandling, ansvar. |
| Utviklingsorientert | “Reflekterer systematisk over egen praksis.” | Læring, forbedring, deling. |
Disse kan være delmål under et større utviklingsløp, og vises i PIA som ferdighetskort etter fullført godkjenning.
7) Ferdighetsprofil og dokumentasjon
Når en ferdighet er godkjent, blir den automatisk en del av utøverens ferdighetsprofil.
Denne profilen kan brukes til:
- Intern kompetansekartlegging
- Dokumentasjon ved medarbeidersamtaler
- Rapportering til ledelse eller prosjektgruppe
- Synliggjøring av læring på tvers av avdelinger
PIA viser både antall og type godkjente ferdigheter, slik at utvikling kan følges over tid.
8) Anbefalt praksis for pilotprosjekter
| Tema | Anbefaling |
|---|---|
| Når godkjenne | Etter 2–3 observasjoner og dokumentert progresjon |
| Hvor mange ferdigheter | 1–3 per deltaker i pilot |
| Dokumentasjon | Kort tekst fra både utøver og veileder |
| Rapportering | Eksporteres som ferdighetsoversikt i dashboard |
Se også
- Starte og følge opp utviklingsløp i PIA – planlegging og målsetting
- Observasjon i PIA – grunnlag for læringsvurdering
- Gode råd for veiledning i PIA – trygghet, dialog og støtte i læringsprosessen